Rømningsmuligheter ved boligbrann

Åtte av ti dødsbranner skjer i egen bolig. Mange har omkommet under evakuering, fordi de forsøker å rømme gjennom områder med mye røyk. Alternative rømningsveier skal sikre at dette ikke er nødvendig.

Hovedkravet til rømningsveier fra boliger (boenheter) er at det skal være minst én utgang fra hver boenhet.

Utgangen fra en bolig / leilighet skal enten:

• føre til det fri eller

• føre til et brannsikkert sted eller

• føre til en rømningsvei (korridor) med to uavhengige rømningsretninger.I praksis skal korridoren ende ut i det fri eller i to separate trapperom som igjen fører til det fri.

I en enebolig på ett plan uten loft, er det bare krav om en utgang rett ut på bakkeplan. Inngangsdøren kan være denne utgangen.

I en leilighet på ett plan uten loft, er det bare krav om en utgang til det fri eller til rømningsvei. Inngangsdøren kan være denne utgangen.

En enebolig/leilighet med loft eller to bebodde etasjer, skal ha alternative rømningsmuligheter fra annen etasje/loftet. Hovedrømningsvei fra øvre plan er innvendig intern trapp ned og ut til det fri på bakkeplan. I tillegg må det være en alternativ rømningsvei fra øvre plan.

Alternative rømningsveier
Vindu eller balkong kan være alternativ rømningsvei fra øvre plan. Avstanden fra nedkant av vinduet eller fra balkongen til planert terreng kan maksimalt være 5 meter.

Vindu som er rømningsvei bør være sidehengslet. Høyden skal være minimum 60 cm og bredde minimum 50 cm, men til sammen skal høyde og bredde være minimum 1,50 meter. Med andre ord, må vindu som skal være rømningsvei oppfylle disse minstemålene:

• fri bredde 0,5 m
• fri høyde i åpningen 0,6 m
• summen av fri bredde og fri høyde 1,5 m

Rømningsvindu må stå i vertikal vegg, takvindu tilfredsstiller ikke kravet til rømningsvei.

Utvendig fast montert stige som rømningsvei
Fast montert stige med ryggbøyle opp til og med 7,5 meter over planert terreng kan være alternativ rømningsvei for  boliger. Ved høyder til og med fem meter er det ikke krav til stige.

Den faste stigen må være enkel å ta i bruk. Den må enten monteres minimum to meter fra vinduer i etasjen under, eller det må være en beskyttende flammeskjerm mellom stigen og vinduet. Flammer som sprenger ut av et underliggende vindu vil gjøre det umulig å benytte stigen hvis den er montert for nær vinduet.

Rømning fra kjeller
Krav til rømningsvei fra kjeller kan enten  være

• dør i kjellervegg direkte ut til det fri eller

• et kjellervindu pluss en kjellertrapp opp til første etasje med utgang videre til det fri på bakkeplan. Kjellervinduet må ha minst fri bredde på 0,6 meter og fri høyde på 0,5 meter.

Kjellervindu som rømningsvei må være særskilt tilrettelagt:

• snø må ikke hindre åpning

• det må være lett å nå opp til vinduet fra innsiden

• vinduets utforming må ikke være til hinder for effektiv evakuering. Topphengslede kjellervindu kan være vanskelige å rømme gjennom.

• lysgraver må være tilstrekkelig store til å rømme ut gjennom. Lysgraver kan lett bli snøfylte, det må vurderes å legge varmekabler i lysgraver som er del av rømningsvei fra kjeller. 
   

Leiligheter med felles rømningsvei
Fra leilighet skal det være enten være

• en utgang til det fri (på bakkeplan) eller

• en utgang til rømningskorridor med to uavhengige rømningstrapper

Fra leiligheter med et vindu maksimum fem over planert terreng fra underkant av vinduet, eller med fast stige opp til 7,5 meter (se krav til vindu som rømningsvei i teksten for eneboliger), er det tilstrekkelig at leiligheten har direkte utgang til ett felles trapperom med andre leiligheter.

Bygårder og brannvesenets stigebiler som rømningsvei
I eldre boligbygninger ("bygårder") kan brannvesenet med sitt stigemateriell være alternativ rømningsutgang via vindu eller balkonger. Dette gjelder bare hvis brannvesenet har stigemateriell som rekker opp til alle etasjene, og at de har beredskap som inkluderer at stigebilen er med i førsteinnsatsen. Brannvesenet må også kunne komme fram til vinduet. Dersom leiligheten kun har vindu mot bakgård, vil ikke stigebilen kunne nå fram. Hvis parkerte biler, miljøgatehinder og annet gjør at stigebilen ikke kommer fram til boligen, er ikke stigemateriellet et rømningsalternativ.

Rømning i boligblokker
I nyere boligbygninger med maksimum åtte etasjer er det tillatt med bare ett ordinært trapperom, hvis bygningen er sprinklet. Hvis bygningen ikke er sprinklet, må den ha en spesielt sikret rømningstrapp (Tr3-trapperom) dersom det bare skal benyttes ett trapperom. En slik trapp må ha en mellomliggende branncelle (korridor) skal da være mellom leiligheten og trappen. I tillegg skal det være en vifte som gir overtrykk i trapperommet hvis det begynner å brenne. Dette reduserer faren for at røyk skal spre seg til trapperommet.

Svalgang som rømningsvei
Svalganger regnes som rømningsvei. Svalgangen kan ha vanlige vinduer i fasaden, hvis det er en trapp i hver ende. Med vinduer i fasaden og bare en rømningsretning (blindvei) i svalgangen skal enten leilighetene som må passeres være sprinklet, eller vinduene i fasaden være brannklassifisert. 

Rømningsveienes utførelse
Rømningsveiene skal fungere under alle typer rømningsforhold. Det kreves derfor at de bygges av materialer med gode branntekniske egenskaper. I vegger og tak i trapper og rømningskorridorer må det brukes konstruksjoner av gipsplater eller andre brannteknisk klassifiserte materialer, panel med brannhemmende behandling, murkonstruksjoner mv.

Hvis felles rømningskorridor og rømningstrapp har panelbord som ikke er brannimpregnert, ordinære trefiberplater eller at det er bygd med andre brennbare produkter, bør det avklares om det er nødvendig med risikoreduserende tiltak. Utskifting til brannteknisk godkjente kledninger og automatiske slokkeanlegg er eksempel på risikoreduserende tiltak. Ta kontakt med en brannsakkyndig som kan hjelpe med vurderingene, for eksempel en rådgivende ingeniør innen brannteknikk eller en takstmann.  Brannvesenet kan eventuelt også gi råd.

Dører til og i rømningsveier:

• Dører fra boliger kan slå innover motsatt av rømningsretningen

• Dører til verandaer som skal være alternative rømningsveier må slå innover dersom det er fare for at snø kan blokkere døra

• Dører som ligger i rømningsveien, for eksempel dør mellom korridor og trapperom,  eller dør ut til det fri, skal slå utover, det vil si med rømningsretningen.
   

Brannteknisk klassifisering av dører
Dører mellom leilighet og lukket trapperom, mellom leilighet og korridor og mellom korridor og trapperom, skal være brannteknisk klassifiserte. Dørene er merket på hengslesiden av dørbladet. Brannklassifikasjonen  må ikke forveksles med merkingen av lydklasse, som er oppgitt i dB(A).

Dørene mellom leilighet og lukket trapperom/korridor skal minimum ha klasse B 30 (eventuelt A 30) alternativt at de er merket med EI 30 for nyere dører.

Dører mellom korridorer og trapperom skal minst ha klasse F 30 S eller nyere klasse E 30 C. Dersom de er merket som angitt for dør mellom leilighet og korridor er de også tilfredsstillende for bruk mellom korridor og trapp. En del eldre dører med trådglass og eik- / teakrammer kan være tilfredsstillende, se lenke til riksantikvaren under.

S og C er hhv gammel og ny betegnelse på selvlukker (dørpumpe). Selvlukkerne på dørene er svært viktige for å hindre røykspredning mellom korridor og trapperom. Selvlukkere må alltid være tilkoblet og de må lukke døren helt inn til dørkarmen. Det er et brudd på brannvernlovens aktsomhetsbestemmelser å frakoble selvlukkere. 

Dører i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen og de skal være enkle å åpne.
I rom hvor det oppholder seg få mennesker (for eksempel 10) kan døren slå mot rømningsretningen. Dette kan være dører i leiligheter, sykerom, hotellrom og mindre kontorlokaler.

Kilde DSB

Tilbake